Ammefri-regelverket
Hvem har rett på ammefri?
Alle ammende arbeidstakere har rett til fri for å amme eller pumpe. Hvor mye betalt ammefri du har, hvor lang arbeidsdagen må være for å kunne ta ut ammefri og om du har krav på betalt ammefri når barnet er eldre enn ett år er avhengig av om arbeidsplassen din har eller følger en tariffavtale, altså hvor du jobber; Kommunalt, statlig eller privat. Alle ammende arbeidstakere har rett på så mye ubetalt ammefri som de har behov for. Tvisteløsningsnemda skriver:
”Loven setter ingen grense for hvor lenge eller hvor ofte en kvinne kan amme sitt barn i arbeidstiden. Utover at kvinnen faktisk må amme, oppstilles heller ingen betingende vilkår for retten til fri”[1]
Hvordan skal ammefri brukes?
Ammefri er en lovfestet rett til å ta fri for å amme, inkludert tiden du bruker på reise dersom du reiser til barnet for å amme. Enkelte tariffavtaler kan gi ekstra tid til reise. All ammefri skal brukes på amming og/eller forberedelser til amming (som reise). Ammefri kan ikke benyttes til å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet du faktisk tar ut ammefri.[2]
Pumping er sidestilt med amming. Det betyr at en arbeidende kvinne kan bruke sin ammefri på reise, desinfisering av utstyr, pumping og lagring av melk i kjøleskap.
Hva sier arbeidsmiljøloven?
Har du ingen tariffavtale må du forholde deg til arbeidsmiljøloven (AML). Ammefri er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-8:
”(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger.
(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.”[3]
Arbeidsmiljøloven er ment som en minimumsløsning for de som ikke dekkes av en tariffavtale.[4] Jobber du i kommune, stat eller en privat bedrift med tariffavtale kan du ha bedre vilkår enn arbeidsmiljøloven.
Arbeidstilsynet skriver:
"Det er arbeidstakaren sitt behov for ammefri som blir lagt til grunn for kor mykje og på kva tid i løpet av arbeidsdagen hen tek ut ammefri. Arbeidsgivar kan ikkje styre når arbeidstakaren tek fri og grunngi dette med omsyn til drift på arbeidsplassen. Dersom ammefri fører til problem eller ulemper for arbeidsgivar, er det arbeidsgivar sitt ansvar å løyse dette."[17]
Kommunesektorens tariffavtale (KS)
Jobber du i kommunen (alle utenom Oslo) har du en tariffavtale som gir deg to timer betalt ammefri per arbeidsdag:
”Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilte behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår”[5]
Innføring av aldersbegrensning og særskilte behov hos barnet er nytt av 2022. Det er ikke er regulert hva særskilte behov er eller hvordan dette skal dokumenteres. Det er ønskelig med dokumentasjon fra lege eller helsesykepleier, men ikke et krav:
”Det er ikke regulert hvordan særskilte behov hos barnet skal dokumenteres. Det innebærer at det ikke nødvendigvis må foreligge legeerklæring. Dokumentasjon fra helsestasjonen vil for eksempel være tilstrekkelig.” [6]
Under de nye endringene i hovedtariffavtalen til KS, er det lagt opp til at hver enkelt fagperson, f.eks. en helsesykepleier, må gjøre vurderinger ut fra sin personlige mening om barnet har et særskilt behov for å ammes i arbeidstiden eller ikke. Vi presiserer at det ikke er krav om at barnet har behov for å ammes på bakgrunn av medisinske behov, men det finnes medisinske behov som kan gi særskilte behov for amming i arbeidstid.
Arbeidsgiver har ikke krav på å vite hva de særskilte behovene består av. Det vil kunne være i strid med helseregisterloven og personopplysningsloven. Har arbeidsgiver mottatt uttalelse på at barnet har særskilt behov, skal betalt ammefri innvilges (se avsnitt om særskilt behov).
I KS’ tariffavtale er det ikke krav til arbeidsdagens lengde, slik det er i arbeidsmiljøloven. Selv korte vakter vil gi rett til betalt ammefri. Når på dagen ammefri tas ut er det den som skal ta ut ammefri som bestemmer. Arbeidsgiver kan derfor ikke pålegge en kvinne å ta ut ammefri når det passer arbeidsgiver:
”Det vil som utgangspunkt være barnets behov og morens mulighet til å styre ammingen som påvirker uttaket av ammefritiden. Det kan ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes.”[18]
Tidspunkt for ammefri skal styres av den som har behov for ammefri, ikke arbeidsgiver.
Statens tariffavtale
Jobber du i staten har du krav på to timer ammefri per arbeidsdag til barnet fyller to år:
”En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn inntil én time pr. dag. Arbeidstakere som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri uten lønn”.[7]
Oslo
Oslo har en ammefriavtale som ligner kommunesektorens, men her skal tjenestefri med lønn utover første leveår "vurderes". Det foreligger ikke informasjon om hvem- eller hvordan behovet for betalt ammefri skal vurderes:
"§ 4.7.9 Amming.
Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8."[16]
PBL
PBL har en ammefriavtale som ligner kommunesektorens. Dette gjelder PBLs medlemmer og ikke ansatte.
”Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn inntil barnet er 1 år. Arbeidstaker har rett til fri med lønn for å amme sitt barn ut over ett år dersom det foreligger bekreftelse fra lege på at det er nødvendig med amming i arbeidstiden”.[8]
Spekter
Spekter har egne avtaler med alle sine forbund. Ta kontakt med ditt forbund for avtalen som gjelder deg.
Dokumentasjon på særskilt behov / behov for å amme i arbeidstiden
Har du en tariffavtale som krever dokumentasjon på særskilt behov, og arbeidsgiver har mottatt bekreftelse i henhold til tariffavtalene, skal betalt ammefri innvilges. Arbeidsgiver har ikke myndighet til å bestride dokumentasjon eller vite hvorfor det er nødvendig med ammefri i arbeidstiden. Det vil kunne være i strid med helseregisterloven, personopplysningsloven og er i strid med arbeidsmiljøloven § 9-3:
”Arbeidsgiver må ikke [...] be om [...] andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger på annen måte”.[9]
KS har selv uttalt: På generell basis mener KS at arbeidsgiver ikke kan kreve å få informasjon om barnets diagnose.[15]
Trenger du attest på særskilt behov? Se vår eksempeltekst under filer.
Ammefri og overtid
Ammefri er ikke fritid på samme måte som andre permisjoner. Ammefri er en del av arbeidsdagen din. Det fremkommer av ILO-konvensjonen om mødrevern: pausene (ammefri) skal sees som arbeidstid. Convention C183 - Maternity Protection Convention, 2000 (No. 183) (Se «Breastfeeding mothers, Article 10» [19]
Ammefri og diskriminering
Ammefri er en lovfestet rett. Man skal ikke miste andre retter eller goder av å ta ut ammefri. Det vil i så fall være diskriminerende. Betalt ammefri er en del av kvinnens betalte arbeidsdag og ikke en generell nedjustering av arbeidstiden fordi man ammer. Kvinnen har derfor rett på pause utenom på lik linje som arbeidsdag uten ammefri. Arbeidsgiver kan ikke kreve at kvinnen tar ammefri i sin pause eller f.eks. legge all ammefri i en lærers planleggingstid.[10] [11] Man har også krav på ammefri på ekstravakter, som ringevikar og i kjernetid.
Ammefri kan gi ulempe for arbeidsgiver, men det er arbeidsgivers plikt å løse dette, slik arbeidstilsynet skriver på sine sider om ammefri:
"Arbeidsgivar kan ikkje styre når arbeidstakaren tek fri og grunngi dette med omsyn til drift på arbeidsplassen. Dersom ammefri fører til problem eller ulemper for arbeidsgivar, er det arbeidsgivar sitt ansvar å løyse dette. Arbeidsgivar kan derfor ikkje pålegge ein arbeidstakar som ammar, å ta ammefri på starten eller slutten av dagen eller nekte hen ammefri på grunn av låg bemanning."[12]
Retten til ammefri må derfor håndteres som et arbeidsmiljøspørsmål på systemnivå og ikke noe kvinnen skal måtte håndtere alene. Kommentarer fra arbeidsgiver til arbeidstaker om at uttak av ammefri gjør bemanningen vanskelig, at kollegaer mister pauser eller må jobbe ekstra er en uheldig belastning for den som skal ta ut ammefri og bidrar ikke til et godt arbeidsmiljø.[13]
Den norske stat ønsker at kvinner skal amme i ett år og gjerne lenger[14]. Betalt ammefri er statens løsning på at mødre i arbeid skal kunne amme i tråd med disse anbefalingene. Det er i alles interesse at mor kommer tilbake i jobb etter endt svangerskapspermisjon. Både samfunnet som helhet og arbeidsgiverne trenger arbeidskraften tilbake så raskt som mulig. Per nå er det pålagt arbeidsgivere lokalt å løse ammefri, både praktisk og økonomisk. Er arbeidsgiver uenig i en slik løsning eller synes det er vanskelig å gjennomføre, må dette tas på et politisk nivå og ikke med den enkelte kvinne.
Kilder:
[1] https://www.nemndene.no/contentassets/636f4d041afb407d89d3f5b19afb5177/48-20-ammefri.pdf
[2] https://ammehjelpen.no/ammefri/
[3] https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/12/12-8/
[4] https://lovdata.no/static/INNST/innst-201213-275.pdf
[5] https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/lonn-og-tariff/Hovedtariffavtalen-2022-2024-skjerm-2.pdf
[6] https://www.ks.no/fagomrader/lonn-og-tariff/hovedtariffavtalen/ammefri2/
[9] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_10#§9-3
[12] https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permisjoner/foreldrepermisjon/ammefri/
[13] https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/4/4-3/
[14] https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/amming-og-morsmelk/
[15] https://sykepleien.no/2023/09/fikk-ikke-betalt-ammefri-arbeidsgiver-godtok-ikke-dokumentasjonen-fra-helsestasjonen?fbclid=IwAR2_NIGKpNFNS1N9aYxyAPMr--ZlHVgm1lXo4pJyCDE64xIYbFGbJEt15wE
[16]https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/tariffavtaler/oslo-kommune/oslo-kommune-tariffavtaler/tariffavtalen-for-oslo-kommune-del-a/
[17] https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permisjoner/foreldrepermisjon/ammefri/
[18] https://www.ks.no/fagomrader/lonn-og-tariff/hovedtariffavtalen/ammefri2/
[19] https://www.ilo.org/dyn/normlex/en/f?p=NORMLEXPUB:11200:0::NO::P11200_COUNTRY_ID:102785)